Diabetes type 2.

Diabetes er en sykdom hvor det er for mye glukose (blodsukker) i blodet, og har en sammenheng med at det er mangel på pruduksjon av hormonet insulin i bukspyttkjertelen. For høyt blodsukker over tid kan gi komplikasjoner. Diabetes er en vanlig sykdom, folkehelseinstituttet antar at 200 000 personer i Norge har diabetes, og halvparten er syke uten å vite det.

Vi skiller mellom to typer diabetes mellitus, disse har både ulikheter og likheter.
Type 1- diabetes. Insulinproduksjonen er kraftig nedsatt eller opphører helt.
Type 2-diabetes. insulinproduksjonen er redusert, insulinet har redusert virkning.

Type 1-diabetes rammer oftes barn og unge. Den utvikler seg raskt.  Det er en autoimmun sykdom, dette vil si at det er kroppen selv som arbeider mot seg selv. Det er ikke sikkert hva som er årsaken til denne typen, men arv ser ut til å ha en betydning. Livsstil og kosthold har sannsynligvis noe med det å gjøre også.

En tror at ved diabetes type 2 er det livsstil og kosthold som er årsaken. sykdommen utvikler seg sakte. Dette er ikke en autoimmun sykdom. cellene har mistet evnen til å reagere på høyt blodsukker. og effekten av insulin på cellene i kroppen er redusert. Risikofaktorer er: overvekt, nedsatt fysisk aktivitet og mye mettet fett i kosten. også ved diabetes type 2 har arv en betydning.

det finnes også andre typer diabetes som svangeskapsdiabetes. Man kan og få diabetes som er utløst ved behandling med binyebarkhormon eller som følge av betennesle i bukspyttkjertelen.

symptomer

høyt blodsukker: glukosen hopes opp i blodet.
sukker i urin: Normalt holder nyrene igjen glukose. når glukosen overstiger nyrens evne til å holde glukose tilbake blir glukose utskilt gjennom urinen.
hyppige og store vannlatninger: glukose trekker med seg vann fra kroppen når den skilles ut.
kløe og ubehag nedentil(kvinner): dette er på grunn av sukkeret i urinen, så blir det kløe og ubehag rundt urinrøråpningen.
Tørste: kroppen mister mye væske gjennom urinen. Sukkeret trekker også ut urinen fra cellene i kroppen. dette registreres i hjernen og pasienten blir tørst og drikker mye for å erstatte tapet av væske. erstattes ikke væsketapet kan det gi alvorlig dehydrering.
sult og nedgang i kroppsvekt: når glukose går ut av kroppen gjennom urinen mister kroppen mye energi. Kroppen bruker da energi fra lagrene sin. Pasienten vil bli trett og og går ned i vekt. Samtidig som han er konstant sulten. Dette er spesielt ved type 1-diabetes.
ketonlegemer i urin: da urinen går ut av kroppen vis urinen må som sagt kroppen bruke fett som energi. forbrenningen av fett produserer avfallstoffer, ketonlegemer. et for høyt innhold av ketonstoffet i blodet kan gi alvorlige komplikasjoner.

Kilde:
helsefagarbeideren
sykdommer, pleie og behandling bind 1.